Budsjettkutt rammer verdens største finansierer av kreftforskning: Impact on scientists

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Budsjettkutt ved US National Cancer Institute kan sette kreftforskningen i fare ettersom antallet søkere øker.

Budgetkürzungen beim US National Cancer Institute könnten die Krebsforschung gefährden, während die Anzahl der Antragsteller steigt.
Budsjettkutt ved US National Cancer Institute kan sette kreftforskningen i fare ettersom antallet søkere øker.

Budsjettkutt rammer verdens største finansierer av kreftforskning: Impact on scientists

For første gang på nesten et tiår står US National Cancer Institute (NCI) overfor et budsjettkutt – med små håp om en økning neste år.

NCIs budsjett på 7,2 milliarder dollar i regnskapsåret 2024 fortsetter å sikre sin posisjon som største finansierer av kreftforskning i verden. Det setter imidlertid myndigheten 96 millioner dollar under fjorårets totalsum, hovedsakelig på grunn av utløpet av programmer som de første Cancer Moonshot Initiative som ble finansiert i tillegg til myndighetens kjernebudsjett.

Det forventes knapt noen forbedring for det kommende året. Gjennom en toårig avtale i den amerikanske kongressen til å begrense statsgjelden, NCI vil neppe se en økning i 2025, sier Jon Retzlaff, sjef for politikk ved American Association for Cancer Research (AACR) i Philadelphia, Pennsylvania. "Vi vil sannsynligvis være i denne situasjonen igjen neste år," forklarer han. "Det er veldig vanskelig å overbevise lovgivere om at dette er et område de kan øke når de samtidig må gjøre drastiske kutt i mange andre programmer."

Likevel holdt NCI seg til et ambisiøst mål på 11,5 milliarder dollar for sitt budsjettforslag for 2026, utgitt 4. september. Dette var imidlertid det samme budsjettet som myndigheten allerede hadde foreslått i sin søknad for 2025. Dette er uvanlig: Instituttdirektører øker vanligvis det foreslåtte budsjettet hvert år. (NCI er en del av US National Institutes of Health, men sender inn en separat budsjettforespørsel årlig, noen ganger kalt et bypass-budsjett.)

"Det virket ikke fornuftig å gi et enda større tall på dette nåværende stadiet," sa NCI-direktør Kimryn Rathmell under et møte med NCI-rådgivere den 3. september. "Vi prøver å signalisere at vi forstår. Vi er klar over den økonomiske virkeligheten og anerkjenner de virkelige økonomiske begrensningene som landet vårt står overfor."

Bak nedgangen

Nedgangen i NCIs budsjett betyr ikke at byrået har mistet bipartistøtte fra amerikanske lovgivere, forklarer Retzlaff. Nedgangen i finansiering skyldes ikke kutt i byråets basisbudsjett, men snarere fordi dedikerte, separat finansierte programmer administrert av NCI har utløpt og ikke blitt erstattet. Dette inkluderer det originale Cancer Moonshot-programmet, finansiert av 21st Century Cures Act, som trådte i kraft i 2016.

Men i løpet av de siste to tiårene har den jevne veksten i NCIs finansiering ikke ført til en økning i kjøpekraft, sa Weston Ricks, direktør for NCIs kontor for budsjett og finans, under møtet 3. september. I absolutte dollar har NCIs basisbudsjett økt fra 4,6 milliarder dollar i 2003 til 7,2 milliarder dollar i 2024. Denne økningen tilsvarer imidlertid et tap av kjøpekraft på 15 % etter satsen på biomedisinsk inflasjon ble tatt i betraktning, som vanligvis overstiger generell forbrukerinflasjon, sa Ricks.

I mellomtiden har antall søknader til NCI økt med 40 % det siste tiåret, sammenlignet med 17 % ved andre institutter og sentre ved National Institutes of Health.

Med alt dette i tankene, må instituttet ta noen vanskelige avgjørelser, sa Rathmell. Byrået vil prioritere studier som kan føre til nye terapier fremfor forskningsprosjekter som tar sikte på å forbedre tilgangen til eksisterende terapier. Det vil også favorisere forskningsprosjekter initiert av søkere i stedet for tilskudd fokusert på spesifikke emner valgt av NCI-tjenestemenn.

Rathmell har også forpliktet seg til å holde andelen av bevilgninger til unge forskere stabil - en tilnærming AACR støtter, sier Retzlaff. "Denne rørledningen er fremtiden for kreftforskning," understreker han. – Dette må prioriteres.